SMS123.no – mobil og sms vitser

Hvert tredje barn som begynner i første til tredje klasse denne høsten har eller skal få mobiltelefon til skolestart viser en ny undersøkelse fra NetCom.

Blant foreldre med barn som begynner i første til tredjeklasse i høst sier 23 prosent at barna har mobiltelefon, mens ytterligere 12 prosent av foreldrene sier barna skal få mobil til skolen starter. Dermed er mer enn hver tredje elev mellom 6 og 9 år utstyrt med mobil i lomma til skolestart.

Tilgjengelighet

I undersøkelsen svarer 43 prosent av de spurte at barn bør være mellom 10 og 11 år før de får mobil. Men i praksis får mange barn mobiltelefon lenge før de fyller 10 år.
- Dette er nok en utvikling foreldrene bidrar til fordi de ser fordelene ved å ha barna tilgjengelige på mobil. Mens man på 80- og 90-tallet hadde nøkkelbarn som begrep, kan man i dag kalle dem mobilbarn, sier Charlotte Erikstad, kommunikasjonsrådgiver i NetCom.

Gjør barna bevisste

Erikstad tror utviklingen med mobiltelefon til barn vil fortsette i årene som kommer og sier at det er viktig å prate med barna om muligheter og utfordringer med mobilen før de slippes løs.
- Barna lærer seg raskt å beherske den mobile teknologien, og vårt råd er å lage klare retningslinjer for bruken. Ettersom de fleste mobiler lett kan kobles opp til internett ved hjelp av noen få tastetrykk, er det viktig at foreldre gjør barna sine bevisste på hva som er vettig mobilbruk, sier Erikstad og fortsetter:
- Sett en beløpsgrense på abonnementet ved hjelp av kontrollabonnement eller avtal et månedlig maksbeløp med barna. Husk også å registrere barna som bruker av abonnementet når mobilen kjøpes slik at abonnementet blir sperret for tilgang til aldersbestemt innhold.

Kontaktperson i NetCom

Charlotte Erikstad, kommunikasjonsrådgiver, mobil: 92 82 33 68, e-post: charlotte.erikstad@netcom-gsm.no

Fakta

• 23 prosent av foreldre med barn i første til tredje klasse sier at skolen startes med mobil i lomma. Ytterligere 12 prosent av disse barna skal få mobiltelefon til skolestart.
• 43 prosent av de spurte mener at barn bør være mellom 10 og 11 år før de får mobil. 20 prosent mener barna bør få mobil før de er 10 år. 23 prosent mener barna bør få mobil når de er 12 eller 13 år, Kun 9 prosent mener barna bør være 14 år eller mer før de får mobil.
• Husk å registrere barnet som bruker av abonnementet når den første mobilen kjøpes inn. Dette er viktig for å unngå at de yngste får tilgang til aldersbestemt innhold.
• Undersøkelsen er gjennomført blant et representativt utvalg på 1900 personer i juni 2010 i Norstats webpanel. Undersøkelsen er analysert av Sentio.

kilde: netcom.no

Mobilkongen Idar Vollvik (42) forbyr sine barn å bruke mobiltelefon. Han er redd for strålingen, skriver vg.no.

Post og teletilsynet skriver dette om mobil stråling:

Mobiltelefoni
Stråling og elektromagnetisk eksponering fra mobiltelefoner blir viet mye oppmerksomhet. Eksponering fra mobiltelefon kan imidlertid med relativt enkle grep reduseres betydelig.

Slik kan du være ”Føre-var” mot eksponering av egen kropp fra mobiltelefon:

• Bruk ”hands-free”. Da flyttes telefonen bort fra hodet den lokale eksponeringen reduseres betydelig. Spesielt i de tilfellene hvor man er tilknyttet et mobilt sentralbord vil ”hands-free” gjør at man kan sette mobiltelefonen i en holder på skivebordet i stedet for å ha den i for eksempel en lomme eller inntil hodet.
• Dersom mobilen har muligheter for det, bruk en utvendig antenne når mobilen brukes i bil. Dette er også viktig for å få god dekning.
• Bruk fasttelefon hvis du skal snakke svært lenge.
• Når du sender sms, sender mobiltelefonen kun sporadisk for å holde kontakten med basestasjonen, og eksponeringen er mye lavere
• Det er spesielt anbefalt at barn og unge i minst mulig grad snakker mye i mobiltelefon uten ”hands-free”.. Dette igjen som en ”føre-var-holdning”.
Kilde: Statens strålevern
Statens strålevern er den institusjonen i Norge som har best oversikt over den forskningsaktiviteten som foregår, og som følger med på det arbeidet som WHO/ICNIRP utfører.

Basestasjoner for mobiltelefoni
Basestasjoner for mobiltelefoni har fått mye oppmerksomhet fordi senderantenne er lett synlige og at de ofte er plassert i boligområder og der folk ferdes. Mobiloperatørene (Telenor, NetCom etc.) egne rutiner for å sette opp og vedlikeholde slike basestasjoner. Nærområdet til basestasjonene blir sjekket for eksponeringsnivå, og dersom nivået ligger høyere enn ca 10 % av ICNIRPs grenseverdier blir sendereffekten ut fra basestasjonene redusert eller stasjonen/antennene flyttet. I praksis vil eksponeringen være lavere enn 10 % av grenseverdiene hvis man befinner seg 8-10 meter rett foran senderantennene. Oppholder man seg rett bak eller under senderantennene må man helt inntil antennene(nærmere enn 1 meter) før man oppnår 10 % av grenseverdiene. Dette vil altså si at eksponeringen fra basestasjoner i praksis er meget lav.

Tallene i en ny, stor sammenstilling av nordisk ekomstatistikk viser at norske abonnenter for det meste er ”gjennomsnittsbrukere” i Norden. Men noen særegenheter har vi, viser tallene Post og Teletilsynet nå legger frem.

Bare finnene prater mer i mobilen enn nordmennene. Danskene, derimot, er ”tause”. Til gjengjeld sender de mange flere sms enn alle andre i Norden. I Norge er det fortsatt vekst i SMS, men den har flatet ut. Svenskene var i mange år svært beskjedne i bruken av SMS. Nå, derimot, har landet den kraftigste veksten i Norden nettopp for SMS.  Svenskene sender nå gjennomsnitlig over 1600 meldinger i året, mens nordmenn nøyer seg med rundt 1200. Med andre ord sender svenskene i overkant av fire meldinger om dagen, mens nordmenn sender tre.
– Man kan lure på hvorfor det er slik at vi i alle år har tekstet klart mer enn svenskene, mens situasjonen nå er motsatt, sier direktør i Post- og teletilsynet, Willy Jensen. – Jeg har tidligere yndet å si at svenskene er mer rett på sak og heller snakker direkte enn å skrive meldinger, men jeg har visst tatt feil, sier han.

Norske abonnenter både snakker i og skriver mye på mobilen, men finnene snakker altså mest. De er sammen med svenskene også ivrigst til å overføre mobil data. I gjennomsnitt overførte en svensk mobilabonnent nær 2,5 gigabyte i 2009, mens finnene overførte om lag 2,2 gigabyte. Her er Norge lillebror med sine 1,2 gigabyte pr. bruker, sammen med Danmark.

Les den nordiske statistikkrapporten her

Les mer om saken her.

kilde: npt.no

Kobler du mobiltelefonen til Internett, bør du sikre den mot at uvedkommende får tilgang.

En mobiltelefon er i dag på mange måter en liten datamaskin, med avanserte funksjoner utover det å kunne ringe.

Mobilnettet  er digitalt i likhet med mange andre moderne teknologier, og det innebærer mange muligheter for bruk.

3G og trådløst nettverk
Systemene som brukes kalles 2. og 3. generasjon mobilsystem (2G, 3G og 3,5G). I tillegg er det vanlig at nyere telefoner kan kobles til trådløse nettverk (WLAN). Da kan man surfe på Internett uavhengig av telefonoperatørens mobilnett.

Sensitiv informasjon på mobiltelefonen
Mange oppbevarer sensitiv informasjon i mobiltelefonen. Kalenderoppføringer, e-poster, kontakter, bilder og filmsnutter er eksempler på sensitiv informasjon.

Dette kan bli misbrukt hvis du blir frastjålet eller mister mobiltelefonen. Tyven kan skade deg ved å publisere eller videreformidle bilder eller filmsnutter.

Phishingforsøk over SMS, også kalt SMiShing er brukes av kriminelle for å forsøke å lure deg til å oppgi informasjon.

Mobilvirus er et problem som i økende grad gjør seg gjeldende. Dersom du surfer med mobiltelefonen, kan det være lurt å ha et antivirusprogram installert på telefonen.

Ta sikkerhetskopi av mobiltelefonen
For å hindre at sensitiv informasjon kommer på avveier, bør du ta sikkerhetskopi av innholdet med jevne mellomrom. Deretter bør du slette det samme innholdet fra mobiltelefonen. Vær kritisk til hva du lar ligge på mobiltelefonen og hvor du oppbevarer den.

Les mer:
Antivirusprogram til mobiltelefoner

Se også Norske internettbrukere rammes av nettproblemer

Post- og teletilsynet har registrert at det er rapportert branner og branntilløp der mobiltelefonbatterier er angitt som årsak, eller mistenkes som årsak. Det har også framkommet opplysninger om at batterier har eksplodert.

Etter Post- og teletilsynets oppfatning gir ikke rapportene grunn til noen generell bekymring med hensyn til bruk av mobiltelefoner. Sett i forhold til det store antall telefoner som er i bruk, er antall rapporterte hendelser svært få.

Vi har likevel funnet det aktuelt å påpeke at batterier kan eksplodere og/eller forårsake brann hvis de blir, eller har vært, utsatt for forskjellige typer ytre påkjenneringer som f. eks. sterk varme eller slag/støt (f.eks. fall til gulv). Batterier må derfor alltid behandles og brukes i samsvar med instruksjoner som finnes på batteri/utstyr og/eller i bruksanvisninger.

Normalt skal mobiltelefonbatterier være påført en tekst som advarer om eksplosjonsfare.
Videre skal det av miljøhensyn være informasjon på batteriet som forklarer hvordan utrangerte batterier skal destrueres/oppbevares.

Ved anskaffelse/bruk av batteridrevet utstyr bør følgende 10 generelle sikkerhetsregler (”batterivettregler”) følges:

1. Les alltid utstyrets sikkerhetsinstrukser i bruksanvisning, på utstyret og/eller i eget hefte/ark.
2. Ikke bruk annet batteri enn det som er spesifisert i brukerveiledningen.
3. Ikke fjern batteriemballasje før batteriet skal brukes, og ikke oppbevar batteriet på en slik måte at batteriet kan kortsluttes (metallforbindelse mellom batterikontaktene).
4. Ikke benytt annen lader enn den som følger med og/eller er beregnet for batteriet.
5. Ikke la batteriet stå til lading lenger enn nødvendig.
6. Ikke utsett batteriet for sterk varme, f.eks. ved oppbevaring bak en glassrute i direkte sollys.
7. Ikke utsett batteriet for støt eller slag (mekanisk sjokk).
8. Unngå at barn får tak i batterier.
9. Ikke bruk telefoner som plutselig blir betydelig varmere enn normalt, men sjekk telefonen i henhold til regel
10. Kontroller om unormalt varm telefon oppførerer seg normalt etter bytte av batteri.
Hvis telefonen oppførerer seg normalt, kasser batteriet ved å levere inn batteriet i butikken hvor mobiltelefonen eller batteriet ble kjøpt, eller til nærmeste innleveringssted for miljøskadelig avfall (avfallsplass/miljøstasjon). I motsatt fall bør telefonen leveres inn for reparasjon eller kassering (resirkulering av materialene)

kilde

En amerikaner og en japaner fra et multikollosalt konsern inviterte med seg en nordmann ut på forretningslunsj. Mens de satt der rykket plutselig amerikaneren til, satte tommelen til øret og lillefingeren foran munnen og pratet i vei.

Etter samtalen ville nordmannen vite hva dette var for noe, og fikk høre at dette var den nyeste mobiltelefonmodellen, med mikrofon implantert i lillefingeren og høyttaler i tommelen.

Like etter rykket det i japaneren, som stakk pekefingeren i øret og førte en kort samtale.
- Men hva i heiteste var dette, ville nordmannen vite – han forsto jo at også dette var en mobilsamtale. – Hvor har du mikrofonen?
- Mikrofonen er operert inn mellom fortenna, og høyttaleren i pekefingeren, svarte japaneren.

Nordmannen satt lenge og vel og tenkte, og synes det var litt ugreit at han ikke kunne matche disse teknofrikene.
Brått spratt han opp fra stolen, slapp en brakfis, og satte seg ned.

- Hva i all verden var det? ville japaneren og amerikaneren vite.
- Nei, jeg sendte bare en fax, jeg, svarte nordmannen.

Sumsing Turbo Xi multitask er så nært den ultimate mobiltelefon det er mulig å komme.

Sumsing Turbo 3000 – The best bloopers are here

Ved hjelp av et gratisverktøy knakk en tysk forsker en 20 år gammel kryptering under en konferanse i Berlin. GSM telefoner kan hacket og de totale kostnadene blir kun ca 20 000 kroner.

Karsten Nohl har publisert sitt forskningsmateriale, men ikke utgitt et eget verktøy som gjør jobben for deg. Det ville nemlig være ulovlig. Det samme er selvfølgelig selve avlyttingen, skriver vg.no Totalt finnes det rundt 3,5 milliarder GSM-telefoner i verden, det er over 80 prosent av det totale mobilmarkedet.

Her finner du litt mer info om saken