– Det siste tror jeg skaper svært få forandringer, sier Indra de Soysa, professor i statsvitenskap ved NTNU.

Samtidig som revolusjonsbølgen i Midt-Østen og Nord-Afrika fortsetter med uforminsket styrke, publiserer Soysa artikkelen ”The Blog vs. Big Brother” i tidsskriftet The International Journal of Human Rights. Konklusjonen er er klar:

I land med stor tilgang til mobil og internett er bruddene på menneskerettigheter langt færre enn i land hvor det er TV, radio og fasttelefoner som råder medielandskapet.

Hele 137 land er satt under lupen over en periode på 26 år, fra 1980 til 2006. Det er også tatt høyde for forhold som rikdom, oljeressurser, borgerkrig, etniske grupper og gjennomsnittlig inntekt i befolkningen.

Sannhetsvitner

– TV er spesielt dårlig for menneskerettigheter, fordi myndighetene kan fôre befolkningen med propaganda, mener Soysa.

– Internett og mobil har den motsatte effekten. De nye sosiale mediene er annerledes fordi folk har fått en egen fri kanal. I Egypt hadde ikke markedssjefen i Google klart å mobilisere så mange til demonstrasjoner uten sosiale medier.

– Myndighetene klarer ikke å overvåke hva folk leser på internett, og samfunnet blir mer gjennomsiktig, sier Soysa.

Hun viser til de mange sannhetsvitnene som sender bilder fra mobilen til store mediehus som BBC og CNN.

– Myndighetene kan ikke lenger kommer unna med overgrep mot befolkningen. I Burma kan myndighetene fortsatt skyte en mann i gata, og komme unna med det. Men det begynner å bli få slike land igjen.

– I Afrika sprer mobilen seg som et virus, og gjør at også afrikanerne blir knyttet til verden på en helt annen måte enn før. Verden blir flatere fordi folk kommuniserer horisontalt, sier Soysa.

kilde: forskning.no

Bransjen har innrettet seg etter Forbrukerombudets krav om 18-årsgrense ved kjøp av abonnement på spill, ringetoner og andre dyre tjenester til mobiltelefonen. – Nå må foreldrene gjøre sin del av jobben og registrere barnet som mindreårig bruker hos mobiloperatøren, understreker fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Forbrukerombudet har i mange år mottatt klager fra foreldre som sitter igjen med store regninger for barnas mobilbruk. Ofte skyldes regningen at barna blir belastet en viss sum i uken for en abonnementstjeneste på mobil, eksempelvis tre nye ringetoner i uken frem til abonnementet sies opp aktivt. Nå skal det bli slutt på dette.

- Barn og unge under 18 år kan ikke inngå slike avtaler og vi er fornøyd med at bransjen nå sier de ikke skal tilby abonnementstjenester til denne aldersgruppen, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Bransjen endrer rutinene
Forbrukerombudet har vurdert tilbud og salg av innholdstjenester på mobil til barn etter både vergemålsloven og markedsføringsloven. Det er selvsagt fortsatt ikke noe i veien for at barn og unge kan kjøpe en enkeltstående ringetone eller lignende.

- Det avgjørende for oss er at barn ikke kan stifte gjeld og dermed heller ikke forplikte seg til å kjøpe innholdstjenester hver uke til en fastsatt sum, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

I sommer sendte derfor Forbrukerombudet et brev til bransjen om at innholdsleverandører må innføre 18-årsgrense for salg av abonnementstjenester. Standpunktet innebærer også at mobilselskapene må tilrettelegge sine systemer slik at barn ikke får tilsendt abonnementstjenester til sin mobiltelefon.

Bransjen sa seg villig til å implementere dette standpunktet og endringer i deres rutiner og praksis skal nå være på plass.

Må registrere mindreårige brukere
For å kunne hindre utsendelse til mindreårige, er det avgjørende at tilbyderne vet alderen på den som bestiller en abonnementstjeneste. Dersom det er et barn som bruker telefonen, er foreldre derfor nødt å registrere barnet som den faktiske bruker av telefonnummeret. En slik registrering kan foreldrene få på plass ved å kontakte mobilselskapet sitt.

- Mange foreldre tror at en slik registrering vil medføre at barnet for eksempel automatisk blir ført opp i telefonkatalogen. Det stemmer ikke, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Mer informasjon om registrering av mindreårige brukere og flere tips fra Forbrukerombudet om smartere mobilbruk finner du her.

Les Forbrukerombudets siste brev til bransjen her.

Guy Buttdials Pals While Getting Busy With Girl – Watch more Funny Videos

Er du lei av spam-meldinger til e-post og mobil? Forbrukerombudet gir deg noen tips til hvordan du kan unngå spammingen.

Blant foreldre med barn som begynner i første til tredjeklasse i høst sier 23 prosent at barna har mobiltelefon, mens ytterligere 12 prosent av foreldrene sier barna skal få mobil til skolen starter. Dermed er mer enn hver tredje elev mellom 6 og 9 år utstyrt med mobil i lomma til skolestart.

Tilgjengelighet

I undersøkelsen svarer 43 prosent av de spurte at barn bør være mellom 10 og 11 år før de får mobil. Men i praksis får mange barn mobiltelefon lenge før de fyller 10 år.
- Dette er nok en utvikling foreldrene bidrar til fordi de ser fordelene ved å ha barna tilgjengelige på mobil. Mens man på 80- og 90-tallet hadde nøkkelbarn som begrep, kan man i dag kalle dem mobilbarn, sier Charlotte Erikstad, kommunikasjonsrådgiver i NetCom.

Gjør barna bevisste

Erikstad tror utviklingen med mobiltelefon til barn vil fortsette i årene som kommer og sier at det er viktig å prate med barna om muligheter og utfordringer med mobilen før de slippes løs.
- Barna lærer seg raskt å beherske den mobile teknologien, og vårt råd er å lage klare retningslinjer for bruken. Ettersom de fleste mobiler lett kan kobles opp til internett ved hjelp av noen få tastetrykk, er det viktig at foreldre gjør barna sine bevisste på hva som er vettig mobilbruk, sier Erikstad og fortsetter:
- Sett en beløpsgrense på abonnementet ved hjelp av kontrollabonnement eller avtal et månedlig maksbeløp med barna. Husk også å registrere barna som bruker av abonnementet når mobilen kjøpes slik at abonnementet blir sperret for tilgang til aldersbestemt innhold.

Kontaktperson i NetCom

Charlotte Erikstad, kommunikasjonsrådgiver, mobil: 92 82 33 68, e-post: charlotte.erikstad@netcom-gsm.no

Fakta

• 23 prosent av foreldre med barn i første til tredje klasse sier at skolen startes med mobil i lomma. Ytterligere 12 prosent av disse barna skal få mobiltelefon til skolestart.
• 43 prosent av de spurte mener at barn bør være mellom 10 og 11 år før de får mobil. 20 prosent mener barna bør få mobil før de er 10 år. 23 prosent mener barna bør få mobil når de er 12 eller 13 år, Kun 9 prosent mener barna bør være 14 år eller mer før de får mobil.
• Husk å registrere barnet som bruker av abonnementet når den første mobilen kjøpes inn. Dette er viktig for å unngå at de yngste får tilgang til aldersbestemt innhold.
• Undersøkelsen er gjennomført blant et representativt utvalg på 1900 personer i juni 2010 i Norstats webpanel. Undersøkelsen er analysert av Sentio.

kilde: netcom.no

Post og teletilsynet skriver dette om mobil stråling:

Mobiltelefoni
Stråling og elektromagnetisk eksponering fra mobiltelefoner blir viet mye oppmerksomhet. Eksponering fra mobiltelefon kan imidlertid med relativt enkle grep reduseres betydelig.

Slik kan du være ”Føre-var” mot eksponering av egen kropp fra mobiltelefon:

• Bruk ”hands-free”. Da flyttes telefonen bort fra hodet den lokale eksponeringen reduseres betydelig. Spesielt i de tilfellene hvor man er tilknyttet et mobilt sentralbord vil ”hands-free” gjør at man kan sette mobiltelefonen i en holder på skivebordet i stedet for å ha den i for eksempel en lomme eller inntil hodet.
• Dersom mobilen har muligheter for det, bruk en utvendig antenne når mobilen brukes i bil. Dette er også viktig for å få god dekning.
• Bruk fasttelefon hvis du skal snakke svært lenge.
• Når du sender sms, sender mobiltelefonen kun sporadisk for å holde kontakten med basestasjonen, og eksponeringen er mye lavere
• Det er spesielt anbefalt at barn og unge i minst mulig grad snakker mye i mobiltelefon uten ”hands-free”.. Dette igjen som en ”føre-var-holdning”.
Kilde: Statens strålevern
Statens strålevern er den institusjonen i Norge som har best oversikt over den forskningsaktiviteten som foregår, og som følger med på det arbeidet som WHO/ICNIRP utfører.

Basestasjoner for mobiltelefoni
Basestasjoner for mobiltelefoni har fått mye oppmerksomhet fordi senderantenne er lett synlige og at de ofte er plassert i boligområder og der folk ferdes. Mobiloperatørene (Telenor, NetCom etc.) egne rutiner for å sette opp og vedlikeholde slike basestasjoner. Nærområdet til basestasjonene blir sjekket for eksponeringsnivå, og dersom nivået ligger høyere enn ca 10 % av ICNIRPs grenseverdier blir sendereffekten ut fra basestasjonene redusert eller stasjonen/antennene flyttet. I praksis vil eksponeringen være lavere enn 10 % av grenseverdiene hvis man befinner seg 8-10 meter rett foran senderantennene. Oppholder man seg rett bak eller under senderantennene må man helt inntil antennene(nærmere enn 1 meter) før man oppnår 10 % av grenseverdiene. Dette vil altså si at eksponeringen fra basestasjoner i praksis er meget lav.

Bare finnene prater mer i mobilen enn nordmennene. Danskene, derimot, er ”tause”. Til gjengjeld sender de mange flere sms enn alle andre i Norden. I Norge er det fortsatt vekst i SMS, men den har flatet ut. Svenskene var i mange år svært beskjedne i bruken av SMS. Nå, derimot, har landet den kraftigste veksten i Norden nettopp for SMS.  Svenskene sender nå gjennomsnitlig over 1600 meldinger i året, mens nordmenn nøyer seg med rundt 1200. Med andre ord sender svenskene i overkant av fire meldinger om dagen, mens nordmenn sender tre.
– Man kan lure på hvorfor det er slik at vi i alle år har tekstet klart mer enn svenskene, mens situasjonen nå er motsatt, sier direktør i Post- og teletilsynet, Willy Jensen. – Jeg har tidligere yndet å si at svenskene er mer rett på sak og heller snakker direkte enn å skrive meldinger, men jeg har visst tatt feil, sier han.

Norske abonnenter både snakker i og skriver mye på mobilen, men finnene snakker altså mest. De er sammen med svenskene også ivrigst til å overføre mobil data. I gjennomsnitt overførte en svensk mobilabonnent nær 2,5 gigabyte i 2009, mens finnene overførte om lag 2,2 gigabyte. Her er Norge lillebror med sine 1,2 gigabyte pr. bruker, sammen med Danmark.

Les den nordiske statistikkrapporten her

Les mer om saken her.

kilde: npt.no

En mobiltelefon er i dag på mange måter en liten datamaskin, med avanserte funksjoner utover det å kunne ringe.

Mobilnettet  er digitalt i likhet med mange andre moderne teknologier, og det innebærer mange muligheter for bruk.

3G og trådløst nettverk
Systemene som brukes kalles 2. og 3. generasjon mobilsystem (2G, 3G og 3,5G). I tillegg er det vanlig at nyere telefoner kan kobles til trådløse nettverk (WLAN). Da kan man surfe på Internett uavhengig av telefonoperatørens mobilnett.

Sensitiv informasjon på mobiltelefonen
Mange oppbevarer sensitiv informasjon i mobiltelefonen. Kalenderoppføringer, e-poster, kontakter, bilder og filmsnutter er eksempler på sensitiv informasjon.

Dette kan bli misbrukt hvis du blir frastjålet eller mister mobiltelefonen. Tyven kan skade deg ved å publisere eller videreformidle bilder eller filmsnutter.

Phishingforsøk over SMS, også kalt SMiShing er brukes av kriminelle for å forsøke å lure deg til å oppgi informasjon.

Mobilvirus er et problem som i økende grad gjør seg gjeldende. Dersom du surfer med mobiltelefonen, kan det være lurt å ha et antivirusprogram installert på telefonen.

Ta sikkerhetskopi av mobiltelefonen
For å hindre at sensitiv informasjon kommer på avveier, bør du ta sikkerhetskopi av innholdet med jevne mellomrom. Deretter bør du slette det samme innholdet fra mobiltelefonen. Vær kritisk til hva du lar ligge på mobiltelefonen og hvor du oppbevarer den.

Les mer:
Antivirusprogram til mobiltelefoner

Se også Norske internettbrukere rammes av nettproblemer