– Det siste tror jeg skaper svært få forandringer, sier Indra de Soysa, professor i statsvitenskap ved NTNU.

Samtidig som revolusjonsbølgen i Midt-Østen og Nord-Afrika fortsetter med uforminsket styrke, publiserer Soysa artikkelen ”The Blog vs. Big Brother” i tidsskriftet The International Journal of Human Rights. Konklusjonen er er klar:

I land med stor tilgang til mobil og internett er bruddene på menneskerettigheter langt færre enn i land hvor det er TV, radio og fasttelefoner som råder medielandskapet.

Hele 137 land er satt under lupen over en periode på 26 år, fra 1980 til 2006. Det er også tatt høyde for forhold som rikdom, oljeressurser, borgerkrig, etniske grupper og gjennomsnittlig inntekt i befolkningen.

Sannhetsvitner

– TV er spesielt dårlig for menneskerettigheter, fordi myndighetene kan fôre befolkningen med propaganda, mener Soysa.

– Internett og mobil har den motsatte effekten. De nye sosiale mediene er annerledes fordi folk har fått en egen fri kanal. I Egypt hadde ikke markedssjefen i Google klart å mobilisere så mange til demonstrasjoner uten sosiale medier.

– Myndighetene klarer ikke å overvåke hva folk leser på internett, og samfunnet blir mer gjennomsiktig, sier Soysa.

Hun viser til de mange sannhetsvitnene som sender bilder fra mobilen til store mediehus som BBC og CNN.

– Myndighetene kan ikke lenger kommer unna med overgrep mot befolkningen. I Burma kan myndighetene fortsatt skyte en mann i gata, og komme unna med det. Men det begynner å bli få slike land igjen.

– I Afrika sprer mobilen seg som et virus, og gjør at også afrikanerne blir knyttet til verden på en helt annen måte enn før. Verden blir flatere fordi folk kommuniserer horisontalt, sier Soysa.

kilde: forskning.no

Gunnar Brunborg ved Folkehelseinstituttet ledet arbeidet med en ekspertutredning som i 2003 konkluderte med at man ikke kunne påvise noen helsefare ved å bruke mobiltelefon eller oppholde seg i nærheten av basestasjoner. Det var ikke mulig å påvise skader i forhold til kreft, effekter på fruktbarhet og avkom eller effekt på blodtrykk og hodepine.

Utvalget baserte seg både på befolkningsstudier, såkalte epidemiologiske studier, og på laboratorieforsøk med celler og dyr.

• Helseeffekter ved bruk av mobiltelefon (rapport 2003:8)

I dag er en ny utredning i gang ved Folkehelseinstituttet, nå med Jan Alexander som leder. Brunborg deltar også i denne gruppen.

- Vil avdekkingen av forskningsfusket fra EU-prosjektet REFLEX påvirke arbeidet med den nye rapporten?

- Disse studiene ble publisert etter at vår første utredning var ferdig. Med hensyn til den nåværende utredningen vil vi ta for oss mange publikasjoner. Vi vil legge mest vekt på om det er tydelige funn i befolkningsundersøkelser. Slike undersøkelser er et viktig grunnlag dersom man finner klare resultater, for eksempel i form av økt risiko, sier Brunborg.

Man kan ikke utsette mennesker for høye stråledoser. Forsøk må derfor gjøres med celler og dyr.

- Da kan slike forsøk gjøres blindet slik at forskerne ikke vet hvilke dyr eller celler som har fått stråling før etter at resultatene er klare. Dermed blir resultatene sikrere og pålitelige. På den annen side kan vi ikke overføre slike resultatet direkte til mennesker. Vi vet dessuten at mange celler er svært følsomme og lett får skader i arvestoffet DNA og i kromosomene. Men slike celleskader er ikke ensbetydende med sykdom. Hver dag skjer det flere titusen skader per celle, og disse repareres fortløpende. Vi har et effektivt reparasjonssystem, sier Brunborg.

Fabrikerte resultater

Som del av EUs femte rammeprogram hadde det såkalte REFLEX-prosjektet i oppdrag å undersøke hvordan stråling fra blant annet mobiltelefoner virker inn på menneskelige celler. Målet var å finne ut om kromosomene og arvestoffet DNA ble påvirket av strålingen. Slike skader kan for eksempel tenkes å føre til kreft og skader på nervesystemet.

Ved Universitetet i Wien ble det gjennomført forsøk som i ettertid har vist seg høyst sannsynlig å være falske, og som har ført til at en granskingskommisjon nå er i arbeid.

Forsøkene ble utført ved at celler ble utsatt for stråling og etterpå undersøkt for skader på kromosomer og arvestoffet DNA. Når forskerne etter strålingen undersøkte cellene for skader, skulle de ikke vite hvilke celler som hadde vært utsatt for stråling og hvilke som ikke hadde vært det. Det vil si at forsøket skulle være blindet.

De publiserte resultatene viste at bestrålte celler hadde betydelig høyere skadefrekvens i kromosomer og DNA enn celler som ikke hadde vært utsatt for denne typen stråling. Dette gjaldt også for celler som hadde fått lite stråling – på nivåer som lå langt under det internasjonalt aksepterte maksimumsnivået. Dette var oppsiktsvekkende og ble omtalt som sjokkerende resultater i tyske medier.

Mistanken om at ikke alt hadde skjedd på riktig måte, kom på grunnlag av pussige måleresultater. Vanligvis er det i slike forsøk en god del variasjon mellom hvor mye skader ulike celler får. Her var graden av skader på alle bestrålte celler svært lik. Biologisk sett er det usannsynlig at skadene kan være så like. Også statistisk sett er det svært usannsynlig at man kan få slike jevne resultater. I tillegg var det ikke mulig å oppnå samme resultater når andre forskere gjentok forsøkene med samme type celler og samme type utstyr.

Det viste seg at forsøket som man trodde var blindet, var det ikke likevel. De som utførte analysene, visste hvilke celler som hadde fått stråling, og hvilke som ikke hadde fått det. Det kan ha ført til at de bevisst eller ubevisst tilpasset resultatene slik at de cellene som ”skulle” ha DNA- og kromosomskader på grunn av stråling, også ”fikk” skader. Blinding er særlig viktig når vurdering av skader skjer i mikroskop, slik som her. Den som tyder bildet i mikroskopet kan lett bli påvirket.

Vertsinstitusjonen for forskningen – Den medisinske universitetet i Wien – har sendt ut pressemeldinger der de fastslår at dataene er uriktige. En utredning pågår, og konklusjonen av denne er ventet på slutten av året. Det er Austrian Agency for Scientific Integrity (Det østerikske rådet for vitenskapelig integritet) som står for utredningen.

Bør kvalitetssjekkes før publisering

- Siden slik forskning har stor betydning for publikum, politikere og helsemyndigheter, kan fabrikerte data få stor innvirkning på den offentlige diskusjonen. Resultater fra slike studier bør derfor gjennomgå kvalitetssjekk før de publiseres, hevder Alexander Lerchl fra Jacobs University i Bremen, Tyskland. Lerchl holder i dag fredag foredrag på konferansen om miljø og helse som pågår i Oslo. I foedraget tar han for seg det som skjedde ved Det medisinske universitetet i Wien. Fredag er en hel sesjon viet stråling fra mobiltelefoner.

Lenker

• Beskrivelse av REFLEX og resultater
• Medical University of Vienna: Science and Truth og Prof Hugo Rüdiger withdraws study about mobile phone radiation
• Tidsskriftartikkel om nye forsøk med samme type celler og utstyr: Speit G, Schütz P, Hoffman H. Genotoxic effects of exposure to rediofrequency electromagnetic fields (RF-EMF) in cultured mammalian cells are not independently reproducible. Mutation Research 2007; 626, 42-47 (Pubmed, sammendrag engelsk).
• Rapport fra Folkehelseinstituttet, 2003: Helseeffekter ved bruk av mobiltelefon (rapport 2003:8)

Se også:
Hvilken mobiltype er du? Ta testen her!

– Antall ødelagte el-produkter økes drastisk i løpet av sommeren. Vi ser mange saker der produkter er utsatt for overspenning etter lynnedslag, og etter fellesferien opplever vi flere støt- og væskeskader enn i resten av året. Med noen enkle grep kan mange av disse uhellene unngås, sier kommunikasjonsrådgiver Christian Brekke hos Elkjøp.

Skadestatistikk fra Elkjøp viser ca 30 000 skadesaker i løpet av ett år, hvorav ca 10 prosent skyldes fukt-og væskeskader. I enkelte perioder i sommerhalvåret er det en dobling i forhold til de andre månedene i året.

– For mange er ikke tapet av selve produktet det verste, men at dyrebart innhold går tapt. Stadig mer personlig innhold som bilder, video og kontakter blir lagret på de bærbare elektroduppedittene som er en del av dagliglivet, sier Brekke.

Heldigvis finnes det råd og tips for å beskytte mot skader og uhell:

1. Elektronikk og vann

Dette er dessverre en gjenganger. Saltvann er det verste elektronikk utsettes for, da det får kontaktpunkter til å ruste svært raskt. En betydelig andel av mobiltelefoner, kameraer og annen elektronikk som leveres inn til Elkjøp i løpet av sommeren er utsatt for væskeskader. I følge enkelte bruksanvisninger kan man forsøke å tørke mobiltelefonen raskt dersom man er uheldig å få fukt i den. Åpne opp telefonen, ta ut batteriet og legg telefonen til tørk.

En ikke uvanlig væskeskade er at høyttaleren på mobiltelefonen er ødelagt. Dette skyldes ofte at telefonen er brukt rett etter en dusj eller et bad, eller at det rett og slett har vært for varmt for brukeren, slik at svette har kommet inn i høyttaleren.

For mobiltelefoner finnes det vanntette lommer som man burde bruke i nærheten av vann. En del telefoner er også mer bestandige mot fukt og tåler støt bedre enn andre.

2. Elektronikk og sand

Digitale video- og stillbildekamera er produkter som blir tatt frem når sol, sommer og ferie skal foreviges. Dermed er disse også utsatt for vann, sand og stekende sol, noe denne type elektronikk liker dårlig. Skal du bruke et digitalkamera på stranden, så vær nøye med å ikke få sand på det. Sandkornene kan kile seg fast i motorikken som driver linsen inn og ut, og dermed ødelegge denne om man er uheldig. Man kan redusere risikoen ved å investere i en veske. Det finnes også kamera som er værbestandig og en støyt.

3. Elektronikk og sol

Batterier i MP3-spillere, radio og telefoner tåler i utgangspunktet dårlig sol. En mobiltelefon som ligger i solen kan oppnå rundt 50-60 grader i batteriet. Dette kan i verste fall føre til at batteriet brenner ut. Legg produktene i skyggen når de ikke er i bruk.

4. Elektronikk og lyn

Sommeren er høysesong for lynnedslag, og det kan oppstå flere tusen lyn i løpet av få timer når uværet først setter inn. Norge har et sårbart strømnett for lynnedslag, og mange risikerer derfor å komme hjem til ødelagt flatskjerm-TV og annen elektronikk. Et lynnedslag i nabolaget kan være nok til å ødelegge TV-apparater i mange hjem. Trekker man ut stikkontakten før man reiser bort eller kjøper overspenningsvern, reduseres sjansen for skader på elektriske produkter betraktelig. Viktig å huske på at både strømkabler og signalkabler må trekkes ut (f.eks antennekabel, telefonkabler, bredbånd etc).

Elkjøp tilbyr FG-godkjente overspenningsvern fra ca to hundre kroner og oppover som sikrer ved lynnedslag. I tillegg dekker også Elkjøps Trygghetsavtale en rekke skader og uhell.

Juli er den måneden med flest lynnedslag. I juli 2006 var det i gjennomsnitt 3550 lynnedslag hver eneste dag i Norge. På det meste er det registrert hele 70 000 lynnedslag i Sør-Norge, på én dag. Kilde: SINTEF

5. GPS og varme

Mange nordmenn er utstyrt med GPS i bilen. En bil som står parkert i solen kan bli varm som en bakerovn, og lett oppnå 60 grader ved frontruten. I enkelte tilfeller også mer. I følge bruksanvisningen til enkelte GPS-er bør slikt normalt ikke utsettes for mer enn 40 – 45 grader. Med andre ord: Ta med deg GPS’en ut av bilen når du parkerer i solen, eller legg utstyret i skyggen i bilen.

En annen gevinst ved å ta med seg GPS’en, er forhindring av tyveri. GPS utstyr er kostbart og attraktivt. Har du også tenkt på at du kanskje har lagret enkleste rute for hvordan du kommer hjem på GPS-en? Unngå å invitere til innbruddstyven hjem til dekket bord når du er på ferie!

6. Bruk PC-veske

Sand, jord eller fukt i en bærbar PC er ikke gunstig. Det finnes en rekke små, lette PC-vesker på markedet. Noen av disse tåler også en sprut vann. Legg PC’en i veske, så unngår man at både PC og i verste fall innholdet på PC’en blir ødelagt.

Skulle uhellet først være ute, bør man ha sikret seg med sikkerhetskopi av feriebildene og annet innhold. Det er ofte vanskelig å redde innholdet i en PC som har fått i seg for eksempel sjøvann. Vi anbefaler derfor å ta sikkerhetskopi av innholdet med jevne mellomrom, og særlig før man skal bruke pc-en i båten eller på stranden. Dette gjør man enkelt ved hjelp av en ekstern harddisk, som kan plasseres på en trygg plass.

7. Flytting

En annen aktivitet som bedrives flittig om sommeren, er flytting og oppussing. I denne forbindelse kjøper mange seg ny flat-TV og enkelte opplever at den er ødelagt allerede før den står på plass i stua. Flat-TVer skal som hovedregel fraktes stående.

Kjøper man seg ny vaskemaskin må man huske å fjerne transportsperrene og i neste omgang vatre maskinen skikkelig opp. En riktig vatret vaskemaskin har en betydelig lengre levetid enn en som står skeivt. 

8. Spill og underholdning

Sommertid er også spilltid. Stadig flere tar med seg  Nintendo DS eller Playstation Portable når de skal på tur. Brukerne av disse maskinene er ofte av de noe yngre årsklasser og uhell kan lett oppstå. Også her anbefaler vi vesker for beskyttelse, samt aldri å legge igjen produktet i solen.

kilde: elkjop.no

Etter Post- og teletilsynets oppfatning gir ikke rapportene grunn til noen generell bekymring med hensyn til bruk av mobiltelefoner. Sett i forhold til det store antall telefoner som er i bruk, er antall rapporterte hendelser svært få.

Vi har likevel funnet det aktuelt å påpeke at batterier kan eksplodere og/eller forårsake brann hvis de blir, eller har vært, utsatt for forskjellige typer ytre påkjenneringer som f. eks. sterk varme eller slag/støt (f.eks. fall til gulv). Batterier må derfor alltid behandles og brukes i samsvar med instruksjoner som finnes på batteri/utstyr og/eller i bruksanvisninger.

Normalt skal mobiltelefonbatterier være påført en tekst som advarer om eksplosjonsfare.
Videre skal det av miljøhensyn være informasjon på batteriet som forklarer hvordan utrangerte batterier skal destrueres/oppbevares.

Ved anskaffelse/bruk av batteridrevet utstyr bør følgende 10 generelle sikkerhetsregler (”batterivettregler”) følges:

1. Les alltid utstyrets sikkerhetsinstrukser i bruksanvisning, på utstyret og/eller i eget hefte/ark.
2. Ikke bruk annet batteri enn det som er spesifisert i brukerveiledningen.
3. Ikke fjern batteriemballasje før batteriet skal brukes, og ikke oppbevar batteriet på en slik måte at batteriet kan kortsluttes (metallforbindelse mellom batterikontaktene).
4. Ikke benytt annen lader enn den som følger med og/eller er beregnet for batteriet.
5. Ikke la batteriet stå til lading lenger enn nødvendig.
6. Ikke utsett batteriet for sterk varme, f.eks. ved oppbevaring bak en glassrute i direkte sollys.
7. Ikke utsett batteriet for støt eller slag (mekanisk sjokk).
8. Unngå at barn får tak i batterier.
9. Ikke bruk telefoner som plutselig blir betydelig varmere enn normalt, men sjekk telefonen i henhold til regel
10. Kontroller om unormalt varm telefon oppførerer seg normalt etter bytte av batteri.
Hvis telefonen oppførerer seg normalt, kasser batteriet ved å levere inn batteriet i butikken hvor mobiltelefonen eller batteriet ble kjøpt, eller til nærmeste innleveringssted for miljøskadelig avfall (avfallsplass/miljøstasjon). I motsatt fall bør telefonen leveres inn for reparasjon eller kassering (resirkulering av materialene)

kilde

Hvilken mobil fikk du i gave? Skriv gjerne i kommentarfeltet under.

Se hvordan du kan laste ned programmer til mobilen din her.

Undersøkelsen viser at de aller fleste kan spare penger på å kvitte seg med fasttelefonen. Tidligere var det flere som beholdt sin tradisjonelle fasttelefon fordi ringeprisene på mobil var mildt sagt stive. Lange samtaler til familie og venner kunne fort utgjøre en formue på mobilregningen. Derfor benyttet man seg gjerne av fasttelefonen i slike sammenhenger. Mobilprisene har stupt de siste årene. Slik situasjonen er i dag så er fasttelefonen rimelig hvis du ringer til en annen fasttelefon. Men skal du ringe fra fasttelefon til en mobiltelefon så koster dette mer enn om du ringer fra mobil til mobil.

Les hele saken her

I markedet finnes en lang rekke avanserte terminaler, som på papiret har bedre spesifikasjoner enn Iphone 3GS. Apples intuitive grensesnitt er derimot så vellykket at dette ikke bare er er telefon for proffbrukerne.

Utseendemessig er det ingen forskjell mellom 3GS og forgjengeren 3G, men årets nye modell har ny og raskere prosessor. Kameraet er økt fra to til tre megapiksler, med autofokus og makrofunksjon. 3GS har fått muligheten til å filme videoklipp, og enheten har funksjon for enkel videoredigering. Andre ting som skiller 3GS fra 3G er det magnetiske kompasset, samt at kapasiteten på toppmodellen er økt til 32 GB.

Juryen har vurdert en lang rekke produkter i denne kategorien, men de brukervennlige multimediafunksjonene kombinert med muligheten til å laste ned et stadig økende utvalg applikasjoner gjør at Apple Iphone 3GS i 32 GB versjon fortjener prisen som årets mobiltelefon.