Feilene som forårsaket utfall i mobilnettet i juni er identifisert og retting iverksatt.

- Vi er glade for at vi nå kan si at vi har identifisert årsakene til feilene i mobilnettet vi opplevde i juni. De grepene vi har tatt gjør at våre kunder kan være trygge på kvaliteten i Telenors nett, sier Norgessjef Ragnar Kårhus.

Rotårsak identifisert
Analyser vi har gjennomført sammen med vår underleverandør Ericsson, har identifisert en konkret feil i programvaren som er installert i sentralene for mobil tale. Denne feilen er nå i ferd med å rettes. I tillegg viser analysene at enkelte endringer i design og dimensjonering vil bidra både til å redusere signaleringstrafikken, samt forbedre nettets evne til å håndtere slike store topper i signaleringstrafikk som vi opplevde 10. juni, sier Kårhus.

Problemene i mobilnettet i juni ble utløst av to ulike hendelser som forårsaket en økning i signaleringstrafikken. Hendelsene var henholdsvis en omstart av en server for mobilt bredbånd etter en feilsituasjon den 10. juni og brudd i et samband i transportnettet den 17. juni.

- Dette er hendelser som kan skje fra tid til annen og som kan skape tregheter i trafikkavviklingen i mobilnettet, uten at det skal skape et stort utfall, sier Kårhus.

Situasjonen gjenskapt i laboratorium
Telenor har sendt en rapport til Post- og Teletilsynet om årsakene til feilsituasjonen i mobilnettet. Rapporten tydeliggjør at det ikke er antall smarttelefoner eller den høye trafikken som var rundt utfartshelgen den 10. juni som førte til problemer i mobilnettet, selv om feilen skjedde på verst tenkelige tidspunkt.

Telenor har i tiden etter feilsituasjonen jobbet tett og godt sammen med underleverandører.

- Jeg er svært glad for det samarbeidet vi har hatt. Ericsson har blant annet gjenskapt feilsituasjonen i laboratorium for at vi skal være helt sikre på at vi nå har kommet til bunns i hva som gikk galt, sier Kårhus.

Det er denne grundige undersøkelsen som har bidratt til at årsakene for mobilutfallet nå er avklart.

- Det har tatt tid, men dette har vært en kompleks situasjon som det har vært viktig å gå grundig gjennom. Jeg er glad for at vi nå har kommet til bunns i denne saken, sier Kårhus.

Retting iverksatt
– Vi er glade for at vi nå kan se fremover, at tiltakene vi allerede har iversatt har hatt ønsket effekt og at vi kan fortsette arbeidet med å oppgradere mobilnettet. Telenor har et av verdens beste mobilnett med både oppetid og befolkningsdekning på over 99 prosent. Vi investerer flere milliarder kroner i mobilnettet årlig de neste årene, og er godt i gang med en total modernisering av mobilnettet tilpasset morgendagens mobilbruk, sier Kårhus.

På kort sikt vil Telenor øke kapasiteten for signaleringstrafikk.

- Siden feilen oppstod i juni, og i påvente av identifisering av rotårsak, har vi iverksatt tiltak for å styrke mobilnettet. Fra midten av august vil signaleringskapasiteten være forbedret. Endelig feilretting med implementering av oppdatert programvare fra Ericsson vil være ferdigstilt innen utgangen av september. Vi har også kontinuerlig overvåkning av nettet og ekstra bemanning i tiden fremover, sier Kårhus.

Målet med testen er å få bedre kunnskap om hvordan både kunder og butikkansatte opplever at betaling ved hjelp av mobilen fungerer. Testen varer til over sommeren, og erfaringene skal brukes til videreutvikling av løsningen.

Butikker fra kjedene Kaffebrenneriet, Vita og Deli de Luca deltar i testen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Telenor, DnB NOR, MasterCard, Teller, Nets og Giesecke & Devrient. Testprosjektet inngår i det brukerstyrte forskningsprosjektet NFC city som er delfinansiert av Norges Forskningsråd.

Rask og sikker betaling
Betalingen gjennomføres ved at kunden holder mobilen foran betalingsterminalen i kassen. Betalingen skjer raskere og like sikkert som betaling med kort. Beløpet trekkes fra kundens MasterCard.

Teknologien som gjør slik betaling mulig, kalles Near Field Communication (NFC) – en løsning som er blitt en teknologistandard med forventet høy utbredelse i årene som kommer. Teknologien som muliggjør sikker overføring av informasjon over kort avstand, og kan installeres i mobiltelefoner. Mobiltelefonen må holdes tett inntil betalingsautomaten. Den korte avstanden betyr at det blir nærmest umulig å avlytte datautvekslingen. I tillegg er det utviklet krypteringssystemer som ytterligere øker sikkerheten.

Hver testdeltaker bruker en Samsung mobiltelefon med innebygget NFC-teknologi samt et tilpasset SIM-kort. I tiden som kommer vil såkalte smarttelefoner fra de aller fleste leverandører ha denne teknologien innebygget.

Mobilen blir lommebok
Nye betalingsløsninger basert på NFC-teknologi har vært på trappene i flere år. Mange store initiativer er på gang, og over de neste årene forventes en stor økning i bruk av mobiltelefonen som betalingsmiddel. Telenor, DnB NOR og de andre deltakerne i dette samarbeidsprosjektet ønsker å være pådrivere i utbredelsen av betalingsløsninger for mobiltelefonen. Testprosjektet på Majorstua er et viktig skritt på denne veien.

- Oslo-testen er en av de første i Norden, og med dette når vi en milepæl på veien mot at mobilen blir en lommebok. Vi er sikre på at kontaktløs betaling med mobilen vil få stor utbredelse fordi vi alle har med oss mobilen overalt, og fordi det er en enkel og sikker betalingsmåte, sier konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, som selv er med i testen.

- DnB NOR har ambisjoner om å være en ledende aktør innen utvikling av digitale banktjenester. For å lykkes i et marked hvor stadig flere tjenester integreres i mobiltelefonen er vi avhengig av å ha en god og innovativ samarbeidspartner i Telenor. Gjennom testen får vi i felleskap demonstrert vår evne til å bringe fremtidens betalingsløsninger til Norge, Rune Bjerke, konsernsjef i DnB NOR.

- Vi er glad for at MasterCard® PayPass(TM) er valgt som betalingsløsning i dette programmet. Den innovative kombinasjonen av mobil og kontaktløs betaling med bruk av MasterCard Over The Air Provisioning Service (MOTAPS) gir forbrukerne muligheten til å betale for varer og tjenester på en raskere og mer hensiktsmessig måte enn kontanter,” sier James Davlouros, Vice President Mobile Payments, MasterCard Europe.

Det understrekes at nødnummer 110 – 112 – 113 fungerer, og kan nås via fasttelefon. Det kan være vanskelig å komme gjennom dersom man forsøker å ringe fra mobil, skriver Telenor på sin Facebook side. Samme sted renner det nå inn kommentarer, der det blant annet påpekes at kollapsen også rammer andre mobilselskaper som benytter seg av Telenors infrastruktur. Dette gjelder blant annet Ventelo, Talkmore, Ludo og Djuice, skriver digi.no.

- Fastnett til nødnett fungerer, det som kan være problematisk er å ringe fra mobiltelefonen til nødnettet. Jeg har selv prøvd og kan bekrefte at det ikke går å ringe fra mobiltelefon til 110, 112 og 113, sier Amundsen.

Han viser til at mobiltelefoner ikke er regnet som nødnett, men understreker at Telenor jobber på spreng for å løse problemene, skriver vg.no.

I flølge VG nett skal en kunne nå nødetatene om en tar ut SIM-kortet av telefonen.

- Det kan være vanskelig å komme igjennom om man forsøker å ringe med mobil, men det skal i følge Telenor sine Facebooksider det fungere dersom man tar ut sim-kortet av telefonen, skriver politiet i en pressemelding.

– Det siste tror jeg skaper svært få forandringer, sier Indra de Soysa, professor i statsvitenskap ved NTNU.

Samtidig som revolusjonsbølgen i Midt-Østen og Nord-Afrika fortsetter med uforminsket styrke, publiserer Soysa artikkelen ”The Blog vs. Big Brother” i tidsskriftet The International Journal of Human Rights. Konklusjonen er er klar:

I land med stor tilgang til mobil og internett er bruddene på menneskerettigheter langt færre enn i land hvor det er TV, radio og fasttelefoner som råder medielandskapet.

Hele 137 land er satt under lupen over en periode på 26 år, fra 1980 til 2006. Det er også tatt høyde for forhold som rikdom, oljeressurser, borgerkrig, etniske grupper og gjennomsnittlig inntekt i befolkningen.

Sannhetsvitner

– TV er spesielt dårlig for menneskerettigheter, fordi myndighetene kan fôre befolkningen med propaganda, mener Soysa.

– Internett og mobil har den motsatte effekten. De nye sosiale mediene er annerledes fordi folk har fått en egen fri kanal. I Egypt hadde ikke markedssjefen i Google klart å mobilisere så mange til demonstrasjoner uten sosiale medier.

– Myndighetene klarer ikke å overvåke hva folk leser på internett, og samfunnet blir mer gjennomsiktig, sier Soysa.

Hun viser til de mange sannhetsvitnene som sender bilder fra mobilen til store mediehus som BBC og CNN.

– Myndighetene kan ikke lenger kommer unna med overgrep mot befolkningen. I Burma kan myndighetene fortsatt skyte en mann i gata, og komme unna med det. Men det begynner å bli få slike land igjen.

– I Afrika sprer mobilen seg som et virus, og gjør at også afrikanerne blir knyttet til verden på en helt annen måte enn før. Verden blir flatere fordi folk kommuniserer horisontalt, sier Soysa.

kilde: forskning.no

I løpet av høsten markedsførte flere mobiloperatører tilbud som ga forbrukeren tilnærmet ubegrenset med ringetid, SMS, MMS og data «ut året», «frem til påske» og lignende, mot betaling av enten et engangsbeløp eller et fast månedsbeløp.

- Dersom du i løpet av høsten har benyttet deg av et av disse tilbudene om fastpris «ut året», bør du nå sjekke hvilket abonnement du har og om det lønner seg for deg å bytte, sier nestleder i Forbrukerombudet Bente Øverli.

Sjekk på Telepriser.no
De fleste av kampanjetilbudene som ble gitt før jul går over til andre prisplaner når kampanjeperioden er over. Det som var en gunstig avtale før jul, er derfor ikke nødvendigvis det i januar.

- Vi anbefaler at forbrukerne legger inn sitt forbruk på www.telepriser.no, for å finne det abonnementet som lønner seg mest, sier nestleder Bente Øverli i Forbrukerombudet.

Viktig med klar informasjon
At teleoperatørene kjemper om kundene med ulike tilbud, fører til lavere priser og er bra for forbrukerne. Forbrukerombudet er samtidigopptatt av at forbrukerne skal få riktig og klar informasjon om forutsetningene for tilbudet, og hva som skjer med abonnementet når kampanjeperioden er over.

- Forbrukerombudet har derfor sendt et brev til teleoperatørene der vi oppfordrer dem til å ta en gjennomgang av sin markedsføring, og sjekke om informasjonen de gir til forbrukerne er tilfredsstillende, fortsetter Øverli.

Les Forbrukerombudets brev til teleoperatørene her.

Se på fakturaen
Bransjenormen for mobilfaktura trådte i kraft 1. november 2010. Denne skal blant annet gjøre det enklere for forbrukerne å legge inn sitt forbruk på prissammenligningssider.

- Den nye fakturaen skal gjøre det enklere for forbrukerne å få oversikt over forbruket sitt. Slik blir det også lettere å se om det lønner seg å bytte abonnement, avslutter Øverli.

Les mer om saken her.

Likevel ble det slynget SMS-er i en hastighet av 1317 meldinger i sekundet da aktiviteten var på sitt høyeste klokken 00.17 første nyttårsdag.

Andre fora tar over

Selv om tallene fra Telenor kun omfatter om lag 65 prosent av norske mobilbrukere, er det grunn til å tro at også de øvrige operatørene opplever en tilsvarende tilbakegang i antallet sendte nyttårs-SMS.

– Vi tror at flere av dem som tidligere har benyttet SMS til mobile nyttårshilsener i større grad har kommunisert via Facebook og andre sosiale medier, sier informasjonssjef Kristin V. Tønnessen i Telenor., til TV2.no. På landsbasis så var det nedgang i antall sendte sms meldinger både rundt julaften og rundt nyttårsaften.

Men SMS123.no har aldri hatt flere besøkende i desember måned som søker etter god jul meldinger eller nyttårshilsener. Over 7000 personer var innom på nyttårsaften på jakt etter nyttårsmeldinger.

SMS nyttårsaften:

• Nyttår 2010/2011: 25,13 mill i perioden 31.12 kl. 0000 – 01.01 kl. 0600. Peak-nivået ble oppnådd 01.01 kl. 0017 og ble målt til 1317 SMS-meldinger i sekundet.
• Nyttår 2009/2010: 28,13 mill i perioden 31.12 kl. 0000 – 01.01 kl.0600. Peak-nivået ble oppnådd 01.01 kl. 0018 og ble målt til 1326 SMS-meldinger i sekundet.
• Nyttår 2008/2009: 30 mill i perioden 31.12 kl. 0000 – 01.01 kl.0600. Peak-nivået ble oppnådd mellom kl. 24.00-01.00 og ble målt til 1236 SMS-meldinger i sekundet.
• Nyttår 2007/2008: 29.9 mill i perioden 31.12 kl. 0000 – 01.01 kl.0600. Peak-nivået ble oppnådd mellom kl. 24.00-01.00 og ble målt til 1070 SMS-meldinger i sekundet.

iPad gir brukerne nye muligheter til å utnytte applikasjoner og innhold på en spennende, intuitiv og morsom måte. Brukerne kan surfe på internett, lese og sende e-post, dele bilder, se HD-video, lytte til musikk, utnytte spillopplevelser, lese elektroniske bøker og mye mer. Alt dette blir mulig med iPads revolusjonerende berøringsskjerm (Multi-Touch-brukergrensesnitt). iPad med WiFi+3G er kun 13,4 mm tykk og veier bare 730 gram – tynnere og lettere enn noen laptop eller nettbok – og leverer opptil 10 timers battertid til surfing på internett i trådløs sone, se på video eller lytte til musikk, og opptil ni timer surfing på internett via 3G.*

- I takt med at ny teknologi utvikles, øker folks krav til mobilitet, sier Svein Henning Kirkeng, leder for Privatmarked i Telenor. – Kombinasjonen av iPad og Telenors unike dekning – inkludert flere enn 330 trådløse soner – vil gi mobiliteten kundene etterspør, med oss kan de være på nett hvor enn de er, fortsetter Kirkeng.

Telenor politianmelder «hacker»

Siden juli har en bruker på Norsk Freak Forum gitt ut passord til Telenors Zyxel-rutere, basert på mac-adressen. Passordet er det Telenor genererer automatisk til nye kunder. Dette har Telenor vært klar over i fire måneder, uten å gjøre noe.

Men da en annen bruker under navnet «Groten» la ut en søkbar liste med passord til 10 000 Zyxel-rutere, samt tilhørende GPS-koordinater, reagerte telegiganten, skriver dagbladet.no

Telenor jobber nå med å rydde opp i sikkerhetshullet som blant annet Groten hjalp dem å avdekke. Telegiganten oppfordrer kundene sine til å skifte passord selv, eller ta kontakt med Telenoreksperten. Tjenesten koster egentlig 26 kroner i minuttet, men er  gratis for kunder som er rammet av Telenors sikkerhetssvikt. Telenor prøver å å ringe samtlige Telenor-kunder på lista som ble lagt ut på Norsk Freak Forum, og hjelper dem med å skifte passord.

Direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Telenor i Norge, Torild Lid Uribarri, er denne uken i Luxembourg under Europakommisjonens Program for Tryggere Internett for å snakke om arbeidet mot digital mobbing og kampanjen “Bruk Hue”.

- “Bruk Hue” er en dialogbasert holdningskampanje rettet mot skoleungdom mellom 10-15 år, som Telenor har arrangert siden 2008 sammen med Medietilsynet, Barnevakten og Røde Kors. Kampanjen har i løpet av to år oppnådd svært gode resultater, og nå er vi bedt om å redegjøre for satsningen på Safer Internet Forum i Luxembourg, sier Uribarri.

21-22.oktober 2010 arrangerer Europakommisjonens Program for Tryggere Internett den årlige konferansen Safer Internet Forum. Temaet for konferansen er ungdoms bruk av sosiale medier, foreldres kunnskap og innstilling til barns bruk av internett og nye medier, og hvilke alvorlige risikoer som er knyttet til den digitale mobbingen blant barn og unge.

Resultater gjennom samlet innsats
Europakommisjonen finner det særlig interessant at en internasjonal telekom-tilbyder som Telenor har engasjert seg i arbeidet for å forebygge digital mobbing. Lid Uribarri mener at det er konstellasjonen mellom ulike sterke aktører som er årsaken til kampanjens suksess.

- “Bruk Hue” er en felles front mot digital mobbing som består av Telenor, Røde Kors, Barnevakten og Medietilsynet. Hver av samarbeidspartnerne har bidratt med unik innsikt, kompetanse og teknologi for å utvikle innholdet i kampanjen. Vi har en sterk tro på at et bredt engasjement på tvers av næringsliv, organisasjonsliv og myndigheter er det som må til for å bekjempe et så alvorlig og komplisert problem som digital mobbing, sier Uribarri.

Et langsiktig arbeid
En undersøkelse som er gjennomført av Norstat viser at omfanget av digital mobbing blant barn og unge har gått ned de siste to årene. Antall barn mellom 10 og 15 år som har mobbet andre via nett eller mobil har gått ned med 10 prosent siden 2008. I følge SSB utgjør dette 38.000 barn. Men selv om utviklingen går i riktig retning, sier fortsatt to av tre at de selv eller noen de kjenner har fått meldinger som de har opplevd som mobbing.

- Dette er et langsiktig arbeid og vi er langt fra i mål. “Bruk Hue”-turnéen skal i løpet av høsten besøke 50 ungdomsskoler i Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold. Ved nyttår vil “Bruk Hue”-turnéen ha besøkt hele 150 skoler, sier Uribarri.

NM i SMS er blitt en stor suksess. I fjor tekstet stavangerjenta Sonja Kristiansen (23) seg inn i rekordbøkene da hun slo verdensrekorden under NM-finalen.

“The razor-toothed piranhas of the genera Serrasalmus and Pygocentrus are the most ferocious freshwater fish in the world. In reality they seldom attack a human.”.

Dette er den offisielle SMS-teksten på 160 tegn, som NM-deltakerne skal taste på kortest mulig tid. Kristiansens verdensrekord lyder på 37,28 sekunder.

Det ligger an til en spennende kvalifisering. Som norgesmester er Kristiansen forhåndskvalifisert til finalen, men tar ikke noe for gitt. – En av fjorårets finalister tastet teksten på rundt 37 sekunder i flere treningsforsøk før finalen, men nervene sviktet da det gjaldt som mest. Jeg håper likevel å kunne forsvare tittelen, og hvis alt klaffer kanskje også slå min egen verdensrekord, sier Sonja Kristiansen.

Fortsatt populært
SMS er en svært populær kommunikasjonsform. Det ble sendt 6.518.000.000 tekstmeldinger i Norge i 2009. I Telenors nett ligger trafikknivået på ca 11 millioner meldinger i døgnet, 79 millioner i uken og 320 millioner i måneden.

- Bruken av SMS er stabil og har nok kommet for å bli, selv om den vil ta andre former med ny
teknologi. Tekstmeldinger er meget integrert i samfunnet og påvirker til og med skriveform og språk, sier Svein-Henning Kirkeng, leder av privatmarked i Telenor.

25.000 kroner for verdensrekord
Kvalifiseringen til NM i SMS er delt inn i seks regioner, herunder Østlandet, Oslo/Akershus, Sør-Norge, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Den raskeste i hver region går videre til finalen på Oslo City den 13. november. Norgesmesteren får 10.000 kroner og ett års kostnadsfri månedspris på abonnementet SuperSim XL fra Telenor. Alle finalistene får toppmodellen Samsung Galaxy S samt et halvt års kostnadsfri månedspris på SuperSim XL-abonnementet. Vedkommende som eventuelt slår verdensrekorden får i tillegg 25.000 kroner.

- Nordmenn er ivrige tekstere, og vi tror mange kan hevde seg i konkurransen. Vi håper naturligvis på å mobilisere flest mulig deltakere over hele landet, og er spent på hvilken landsdel som representerer vinnertiden i år, sier arrangementsansvarlig Glenn Mørk i Telekiosken.