Kategorier
Finans

Kredittvurdering – hva er det bankene vil vite om meg?

Når man søker forbrukslån står man i fare for to ganske uheldige ting. Det verste som kan skje er at man ikke får innfridd lånet i det hele tatt. Det andre som kan skje er at man får innvilget lån, men at betingelsene på lånet er svært dårlige (les: høye enkeltgebyrer og høy effektiv rente). Begge disse hendelsene er en direkte konsekvens av en ordning som kalles kredittvurdering. Det finnes ingen god artikkel på norsk om hva kredittvurdering er, men systemet har opprinnelse i USA hvor det går under navnet Credit Score. Bankene bruker systemet for å sette et tall på den risikoen som kunden vil representere ved et innvilget lån. Litt vanskelig å forstå?

La oss gå gjennom hvilke vurderingskriterier bankene forholder seg til når de ”kredittvurderer” nordmenn som ønsker forbrukslån.

Hva inngår i kredittvurderingen?

Listen er ikke satt opp tilfeldig. De førstnevnte punktene er de banken vekter tyngst når de skal vurdere hver enkelt kunde. Dette gjør det lettere for deg å vite hva du eventuelt skal forbedre dersom du ikke får innvilget et forbrukslån eller dersom du ønsker deg bedre lånevilkår enn det du kan oppnå i markedet per dags dato.

1. Inntekt.

Hvor mye tjener du og over hvor lang tid har du hatt denne inntekten? Høy inntekt gir banken en trygghet om at du alltid kan finne penger til å betjene forbrukslånet – det handler bare om prioriteringer. Høy og variabel inntekt (som følge av at man arbeider i en bedrift som gir provisjonsbasert lønn) teller veldig ofte negativt.

2. Formue.

De aller færreste som søker forbrukslån har noen betydelig formue, men hvis du tidligere har klart å spare opp en del penger kan dette telle positivt da det viser at du ikke alltid brenner av pengene så fort du får dem mellom hendene.

Hvis du er usikker på om du har formue, så kan du sjekke ut en god forklaring her. En bruker med navnet ”jakke” forklarer godt og enkelt i førsteposten hvordan man utregner formue.

3. Betalingshistorikk.

Pleier du å betale regningene dine i tide? Det kan betale seg. Banken vet nøyaktig hvor ofte du pleier å betale regningene dine uten forfall og hvordan du tidligere har betjent lån. Betalingsanmerkninger vil selvfølgelig ha en (svært) negativ virkning på din kredittverdighet og de færreste norske banker gir forbrukslån til nordmenn med slike anmerkninger.

4. Alder.

Unge mennesker utgjør en stor risiko for bankene. Ikke bare har unge mennesker en mye mer uansvarlig holdning til egen privatøkonomi, men det finnes heller ikke mye data som tilsier om personen er en god betaler eller ei. Det er selvfølgelig ingenting du kan gjøre for å ”bedre” din alder ut over det å vente et par år før du søker forbrukslån.

5. Eier du noe?

Bil, båt eller hus? Har du investert pengene dine i aksjer eller har det meste gått til forbruk?

Dette er de elementene som samlet sett utgjør din kredittverdighet. Noen av tingene kan man kanskje gjøre noe med, på kort sikt men de aller fleste avhenger av hvordan du har styrt livet ditt de siste årene. Nedbetaling av forbrukslån er i mange tilfeller en langvarig prosess og det er nettopp derfor bankene er opptatt av hvordan du har agert i forhold til privatøkonomi over en lengre periode. Det finnes ingen ”quick fix” dersom du har en dårlig kredittvurdering, noe som er et sikkerhetsnett både for deg selv og for banken. Det gir nemlig ingen mening at man skal kunne manipulere sin betalingshistorikk på et par måneder og så få tatt opp et forbrukslån på en halv million kroner.

Hvordan kan man finne ut kredittscoren sin?

Det er enkelte nettsider som hevder at du kan regne ut kredittverdigheten din. Felles for disse nettsidene er at de ikke fungerer. Det er nemlig (i skrivende stund) ikke noen norske nettsider som har en velfungerende formel som kan fortelle deg hvordan du nøyaktig ligger an til å få innvilget et (godt) lån. E24 er bare én av flere aviser som den siste tiden har skrevet om hvor lett det er å få innvilget forbrukslån i Norge, så du skal ikke være bekymret for at du ender opp med null innvilgede søknader.

Den enkleste måten å gjøre det på er å selv sette seg ned og tenke over hvordan du stiller deg til de forskjellige punktene. Er du 18 eller 30 år? Har du alltid betalt regningene dine før det kommer inkassovarsel? Har du noe formue eller noen eiendeler? Enkle spørsmål gir deg en pekepinn på hvordan du ligger an i løypa. Neste steg vil deretter være å teste det ut i praksis. Finn frem til noen banker og lever inn lånesøknader. Husk at det er helt uforpliktende å søke forbrukslån hos norske banker, men vær obs på at du ikke signerer noen låneavtaler med BankID før du er 100 % sikker på at du ønsker å få lånet innvilget. Det er riktignok reklamasjonsrett/angrerett på forbrukslån i følge norsk lov, men administrasjonsgebyret er fortsatt noe du ikke får igjen hvis du angrer.