Shopping og forbrukslån

Man kan ikke få alt man peker på, lærte jeg av min mor da vi vandret rundt i butikkene i min barndom. For selv om man ønsker seg noe, så er det slettes ikke sikkert at man faktisk har råd til å kjøpe det. Men er det noe man absolutt må ha eller ønsker å unne seg, så kan forbrukslån være en brukbar løsning når man skal på shopping. Dog er det en regel man alltid må huske – man skal uansett ikke kjøpe noe man egentlig ikke har råd til.

Så mye vil et forbrukslån koste deg

Har man for eksempel behov for ny sykkel fordi den forrige ble ramponert eller stjålet, og ellers kommer man seg ikke på jobb, så er det naturligvis en fornuftig investering. Men kanskje har man ikke 7000 kroner å bruke på sykkel, og følgelig vil nedbetaling over lengre tid være et gunstig alternativ. Da kan man kjøpe sykkelen umiddelbart, ettersom mange tilbyr lån på dagen, men for eksempel betale den ned over 6 måneder. Det vil naturligvis koste deg ekstra penger i renter og gebyrer, men det behøver nødvendigvis ikke være snakk om store summene for et lite lån som betales ned over relativt kort tid.

Shopping og lån hos L’EASY

En aktør som tilbyr deg både shopping og forbrukslån på én og samme nettside, er L’EASY. Dette er en nettbutikk som selger det meste av elektronikkprodukter, med alt fra TV-skjermer til mobiltelefoner, datamaskiner og spillkonsoller. Det unike her er at du direkte i nettbutikken kan søke om et lån for å finansiere det du kjøper. Fyll opp handlekurven med ny flatskjerm, vaskemaskin og en ny iPhone – og når du sjekker ut velger du bare at du ønsker et lån for månedlig avbetaling for det du har shoppet. For deg som er dårlig til å spare og ikke har noe imot å betale litt ekstra for shoppingen, så er dette et meget bra alternativ.

Verdt å tenke på

Innledningsvis nevnte vi den gylne regelen for forbrukslån som alle bør ha i bakhodet, nemlig at man ikke kjøper ting man egentlig ikke har råd til. For husk at lånet faktisk skal betales tilbake, og du må derfor på forhånd ha laget deg en oversikt der du faktisk ser at du kan betale det månedlige beløpet. Ta heller ikke opp mange lån om gangen, for det kan være fort gjort å miste oversikten slik at man handler på etterskudd. Og selv små lån kan kjapt da vokse seg ekstremt dyre!

Kredittvurdering – hva er det bankene vil vite om meg?

Når man søker forbrukslån står man i fare for to ganske uheldige ting. Det verste som kan skje er at man ikke får innfridd lånet i det hele tatt. Det andre som kan skje er at man får innvilget lån, men at betingelsene på lånet er svært dårlige (les: høye enkeltgebyrer og høy effektiv rente). Begge disse hendelsene er en direkte konsekvens av en ordning som kalles kredittvurdering. Det finnes ingen god artikkel på norsk om hva kredittvurdering er, men systemet har opprinnelse i USA hvor det går under navnet Credit Score. Bankene bruker systemet for å sette et tall på den risikoen som kunden vil representere ved et innvilget lån. Litt vanskelig å forstå?

La oss gå gjennom hvilke vurderingskriterier bankene forholder seg til når de ”kredittvurderer” nordmenn som ønsker forbrukslån.

Hva inngår i kredittvurderingen?

Listen er ikke satt opp tilfeldig. De førstnevnte punktene er de banken vekter tyngst når de skal vurdere hver enkelt kunde. Dette gjør det lettere for deg å vite hva du eventuelt skal forbedre dersom du ikke får innvilget et forbrukslån eller dersom du ønsker deg bedre lånevilkår enn det du kan oppnå i markedet per dags dato.

1. Inntekt.

Hvor mye tjener du og over hvor lang tid har du hatt denne inntekten? Høy inntekt gir banken en trygghet om at du alltid kan finne penger til å betjene forbrukslånet – det handler bare om prioriteringer. Høy og variabel inntekt (som følge av at man arbeider i en bedrift som gir provisjonsbasert lønn) teller veldig ofte negativt.

2. Formue.

De aller færreste som søker forbrukslån har noen betydelig formue, men hvis du tidligere har klart å spare opp en del penger kan dette telle positivt da det viser at du ikke alltid brenner av pengene så fort du får dem mellom hendene.

Hvis du er usikker på om du har formue, så kan du sjekke ut en god forklaring her. En bruker med navnet ”jakke” forklarer godt og enkelt i førsteposten hvordan man utregner formue.

3. Betalingshistorikk.

Pleier du å betale regningene dine i tide? Det kan betale seg. Banken vet nøyaktig hvor ofte du pleier å betale regningene dine uten forfall og hvordan du tidligere har betjent lån. Betalingsanmerkninger vil selvfølgelig ha en (svært) negativ virkning på din kredittverdighet og de færreste norske banker gir forbrukslån til nordmenn med slike anmerkninger.

4. Alder.

Unge mennesker utgjør en stor risiko for bankene. Ikke bare har unge mennesker en mye mer uansvarlig holdning til egen privatøkonomi, men det finnes heller ikke mye data som tilsier om personen er en god betaler eller ei. Det er selvfølgelig ingenting du kan gjøre for å ”bedre” din alder ut over det å vente et par år før du søker forbrukslån.

5. Eier du noe?

Bil, båt eller hus? Har du investert pengene dine i aksjer eller har det meste gått til forbruk?

Dette er de elementene som samlet sett utgjør din kredittverdighet. Noen av tingene kan man kanskje gjøre noe med, på kort sikt men de aller fleste avhenger av hvordan du har styrt livet ditt de siste årene. Nedbetaling av forbrukslån er i mange tilfeller en langvarig prosess og det er nettopp derfor bankene er opptatt av hvordan du har agert i forhold til privatøkonomi over en lengre periode. Det finnes ingen ”quick fix” dersom du har en dårlig kredittvurdering, noe som er et sikkerhetsnett både for deg selv og for banken. Det gir nemlig ingen mening at man skal kunne manipulere sin betalingshistorikk på et par måneder og så få tatt opp et forbrukslån på en halv million kroner.

Hvordan kan man finne ut kredittscoren sin?

Det er enkelte nettsider som hevder at du kan regne ut kredittverdigheten din. Felles for disse nettsidene er at de ikke fungerer. Det er nemlig (i skrivende stund) ikke noen norske nettsider som har en velfungerende formel som kan fortelle deg hvordan du nøyaktig ligger an til å få innvilget et (godt) lån. E24 er bare én av flere aviser som den siste tiden har skrevet om hvor lett det er å få innvilget forbrukslån i Norge, så du skal ikke være bekymret for at du ender opp med null innvilgede søknader.

Den enkleste måten å gjøre det på er å selv sette seg ned og tenke over hvordan du stiller deg til de forskjellige punktene. Er du 18 eller 30 år? Har du alltid betalt regningene dine før det kommer inkassovarsel? Har du noe formue eller noen eiendeler? Enkle spørsmål gir deg en pekepinn på hvordan du ligger an i løypa. Neste steg vil deretter være å teste det ut i praksis. Finn frem til noen banker og lever inn lånesøknader. Husk at det er helt uforpliktende å søke forbrukslån hos norske banker, men vær obs på at du ikke signerer noen låneavtaler med BankID før du er 100 % sikker på at du ønsker å få lånet innvilget. Det er riktignok reklamasjonsrett/angrerett på forbrukslån i følge norsk lov, men administrasjonsgebyret er fortsatt noe du ikke får igjen hvis du angrer.

Husk at forbrukslånet skal betales tilbake

Det er lett å glemme konsekvensene ved å ta opp et forbrukslån, når man står i butikken og har så forferdelig lyst på den nyeste mobiltelefonen eller den fine håndvesken, men det kan være lurt å ta et skritt tilbake og huske på at lånet før eller siden må betales tilbake.

Trenger du virkelig lånet?

Det er lett å si til seg selv at det går bra å ta opp et lån, når man står der og har fryktelig lyst på en ting. Da kan det være lurt å ta en liten time-out og spørre seg selv om man virkelig trenger å kjøpe denne tingen man har så lyst på. I de aller fleste tilfeller er svaret nok nei, og det er sjeldent at det er noen gode, økonomiske argumenter for å ta opp et forbrukslån.

En god regel når du får veldig lyst på å kjøpe en ting, er å utsette kjøpet en uke eller to. Da får du en anledning til å tenke deg godt om og vurdere om dette virkelig er et kjøp som er nødvendig. Dette gjelder selvsagt ikke hvis du trenger pengene til noe kritisk, som en verkstedregning på bilen eller for å betale tannlegen for å fikse tennene du fikk slått ut, men i de fleste tilfeller går et forbrukslån til det vi kan betegne som luksusforbruk, og da kan det være lurt å tenke seg om en ekstra gang eller to, før man bestemmer seg for å ta opp lån.

Gjør en skikkelig beregning

Før du bestemmer deg for å ta opp et forbrukslån, bør du foreta en skikkelig beregning av hva lånet faktisk kommer til å koste deg. Bankene liker (selvsagt) å fremstille lånene så rimelige som mulig, men i praksis er de ofte mye dyrere enn det man først får inntrykk av. Husk at den nominelle renten du får på lånet, varierer ut fra din økonomiske situasjon, mens eksemplene på lånekostnad som banken viser deg i deres reklamemateriale, ofte er basert på bankens rimeligste rente. Det er med andre ord ingen garanti for at du vil få samme rente, og det er derfor uhyre viktig at du gjør dine egne beregninger, slik at du vet nøyaktig hva lånet koster deg.

Første avdrag forfaller raskt

Når du tar opp et forbrukslån vil første avdrag normalt forfalle i måneden etter at du får utbetalt lånet. Noen lån gir mulighet for en eller flere avdragsfrie måneder i løpet av året, men dette krever som regel at du har betalt avdrag i minimum 6 måneder først. Du kan med andre ord ikke ta opp et forbrukslån og ta ut avdragsfrie måneder helt fra starten.

Det er dyrt å ha dårlig råd

Et forbrukslån er dyrt, og nesten uansett hvordan du vender og snur på det, så vil forbruksgjeld ha en negativ innvirkning på økonomien din. Ikke bare må du betale avdrag på lånet hver måned, du reduserer også din økonomiske handlefrihet fordi du øker gjeldsgraden din, og du blir dermed mer utsatt om noe uforutsett skulle skje, som at du for eksempel mister jobben eller blir sykmeldt.

Bruke kredittkort eller forbrukslån for å betale for feriereise

Planlegger du å finansiere neste ferietur med et lån, har du i prinsippet to muligheter, et tradisjonelt forbrukslån eller et kredittkort. Det finnes fordeler og ulemper ved begge, noe vi her skal se nærmere på.

Du kan låne mer gjennom et forbrukslån

Planlegger du en skikkelig lang eller dyr ferietur der du trenger å låne et betydelig beløp, vil dette som regel være enklere med et forbrukslån enn et kredittkort. De fleste kredittkort har en standard kredittgrense på 20.000kr., men hvis din inntekt tillater det kan du i noen tilfeller få økt denne til 50.000kr. Eller kanskje så mye som 100.000kr, men det hører til sjeldenhetene. Dette i motsetning til tradisjonelle forbrukslån, der det er et bredt utvalg av aktører som tilbyr lån på 100.000kr. Eller mer, på det norske markedet.

Kredittkort har høyere rente

Et kredittkort vil normalt ha en noe høyere rente enn ett forbrukslån, noe som kan gjøre det til en litt dyrere måte å låne pengene på. Dette gjelder imidlertid ikke alltid, betingelsene varierer til dels svært mye fra bank til bank, så det lønner seg å sjekke nøye. Husk at den nominelle renten ikke sier så mye om hva lånet egentlig koster deg, det er den effektive renten, som inkluderer alle gebyrer på lånet, som gir et korrekt bilde av kostnaden. Når du sammenligner tilbud på kredittkort og forbrukslån er det derfor den effektive renten du bør se på, og her kommer kredittkort ikke alltid så dårlig ut.

En av grunnene til at det er så stor forskjell på den nominelle og effektive renten på forbrukslån, er de høye gebyrene slike lån er beheftet med. I tillegg til et etableringsgebyr som gjerne ligger på rundt 1.000kr, påløper det normalt et månedlig termingebyr på alt fra 30kr. Til så mye som 75kr. Velger du et av lånene med høyest termingebyr kan du derfor fort ende opp med å betale nesten 1.000kr. I året bare i gebyrer. Mange kredittkort har ikke slike gebyrer, så her betaler du hverken et opprettelsesgebyr eller et månedlig termingebyr, noe som selvsagt gjør at den effektive renten blir lavere. Det betyr med andre ord at selv om kredittkortet har en nominell rente som er noen prosent dyrere enn et tilsvarende forbrukslån, kan det fort vise seg at kredittkortet er en rimeligere løsning, siden den effektive renten er lavere.

Det er ikke alle kredittkort på markedet som er helt gebyrfrie, så her gjelder det å sjekke betingelsene nøye for å unngå kjedelige overraskelser. Det gjelder ikke alle, men noen av de typiske «full-service» bankene, har kredittkortprodukter som dessverre er relativt dyre, og det er ikke unormalt å se kredittkort som har både termingebyr og en årlig kortavgift på så mye som 500kr.

Når du sammenligner kredittkort bør du ikke bare se på rentebetingelser og eventuelle års- og termingebyrer, men også hva kortet faktisk koster i bruk. Noen kredittkort belaster deg med en avgift på 20-40kr. Hvis du for eksempel tar ut kontanter i utenlandske minibanker, mens andre kredittkort tilbyr dette gratis.

Et kredittkort gir deg rentefri kreditt

De fleste kredittkort vil gi deg inntil 45 dager rentefri kreditt på beløpet du har utestående, dette gjelder dog ikke kontantuttak i butikk eller minibank, som belastes renter fra uttakstidspunktet. I tillegg betaler du selvsagt bare renter på den delen av den disponible kreditten som du faktisk har brukt. Når man betaler for en feriereise betaler man gjerne ikke alle utgiftene med en gang, med mindre man reiser på en pakketur. Dette kan gjøre det rimeligere å betale med kredittkort, fremfor et tradisjonelt forbrukslån, der man gjerne får utbetalt hele lånesummen med en gang og dermed også må betale renter på hele beløpet fra første dag.

Et kredittkort gir deg trygghet

Et kredittkort gir deg en viss form for trygghet mot svindel og andre uforutsette hendelser, som for eksempel konkurs i et flyselskap eller hotell du har betalt penger til. Har du forskuddsbetalt for hotellrom på et hotell som går konkurs før ferien din starter, vil du i de fleste tilfeller kunne kreve pengene tilbake fra kredittkortselskapet. Betaler du hotellrommet med et vanlig debetkort, vil du måtte kreve pengene refundert fra konkursboet til hotellet, hvilket i praksis er mer eller mindre umulig.

Hvis du blir utsatt for kortmisbruk i utlandet, er prosessen med å ordne opp som regel også enklere med et kredittkort enn et debetkort. Siden pengene ikke blir trukket direkte fra din bankkonto men belastet din kredittramme hos kredittkortselskapet, kan du ta kontakt med selskapet og rapportere misbruket, og de vil fryse den eller de aktuelle transaksjonene på kortet frem til saken er avgjort. Du trenger med andre ord ikke å legge ut av dine egne penger først, for så å vente i flere uker før du får pengene tilbake.

Sist men ikke minst så har de fleste kredittkortene en innebygd reiseforsikring som automatisk blir aktivert når du oppfyller betingelsene for forsikringen. Normalt kreves det at du har betalt minimum 50% av den totale kostnaden på reisen med kredittkort, men dette gjelder ikke alle. Noen kredittkort ser ikke på totalbeløpet for reisen, men krever derimot at du betaler hele transporten til og fra ferien med kredittkortet. Dette kan ofte være litt enklere å forholde seg til, siden du vet at så lenge du har betalt flybillettene med kortet, så har du oppfylt betingelsene for reiseforsikringen.

Forbrukslånets plass i nordmenns hverdagsøkonomi

Vi nordmenn er nok ikke de eneste her i verden som er glade i å låne penger, men akkurat de seneste årene har forbrukslån fått en helt spesiell plass i nordmenns hverdagsøkonomi. Dette mener vi fordi at mengden (og totalgjelden) på norske forbrukslån øker for hvert eneste år, og man ser stadig forandringer i dette markedet for å svare på etterspørselen. Mange banker og investorer har tjent seg rike på nettopp forbrukslån, men hvordan ligger vi egentlig an per i dag med disse lånene?

Hvor mye skylder nordmenn i forbruksgjeld?

For det første, så blir nordmenns totale forbruksgjeld stadig større. I 2016 hadde den økt til nærmere 90 milliarder kroner, der det gjennomsnittlige forbrukslånet hadde en sum på rundt 140 000 kroner. Dette er en vekst i forhold til tidligere, men totalt sett utgjør forbruksgjeld kun 3 prosent av den totale husholdningsgjelden til nordmenn. Dette skyldes nok først og fremst at også boliglånene – og størrelsen på disse – har økt betraktelig de seneste årene, slik at forbruksgjelden ikke gjør det store utslaget rent prosentmessig.

Allikevel er Finanstilsynet bekymret, ettersom forbruksgjelden vokser både mye og kjapt. Regelverket rundt forbrukslån og annonsering for dette har ikke blitt særlig mye forandret de siste årene, og følgelig er det mange eksperter som mener at det må skje ting her for å redusere nordmenns forbruksgjeld.

Vil ha strengere regulering av forbrukslån

Blant annet krever kredittsjefen Endre Jo Reite at det skjer endringer i hvordan forbrukslån reguleres. Per i dag finnes det ikke noe gjeldsregister, som i praksis betyr at ingen banker har oversikt over hvor mye du nylig har tatt opp i forbrukslån. Dette kommer først når neste års selvangivelse er ferdig behandlet. Med andre ord kan du enkelt ta opp flere forbrukslån i ulike banker over en viss periode, uten at noen aner at du har gjort det. For en vanlig inntekt vil det være helt uproblematisk å ta opp lån på mellom én og to millioner kroner på bare noen timer, ved å søke om forbrukslån i flere norske banker.

Det er denne praksisen kredittsjefen – og trolig flere andre finanspersoner – ønsker å bli kvitt. Det betyr blant annet innstramminger i hvem som skal få forbrukslån, og at man må gjøre det vanskeligere å søke om slike lån. Det er også kommet forslag om reklameforbud for forbrukslån, og at bankene må spille med mer åpne kort opp mot kundene om hva risikoen ved å ta opp slike lån faktisk er. Siden tusenårsskiftet har nordmenns gjeld firedoblet seg, slik at det definitivt ikke er mangel på «beviser» for at det kanskje nå er på tide med noen forandringer. Selv om det først og fremst er folk sitt eget ansvar å ikke pådra seg for mye gjeld, så mener ekspertene også at bankene har et visst preventivt ansvar her opp mot kundene sine.

Stadig flere sliter med pengeproblemer

Samtidig som man leser om at den totale gjelden øker, så øker også andelen som sliter med pengeproblemer grunnet nettopp forbruksgjeld. Undersøkelser fra slutten av 2016 viser at omtrent syv prosent av norske husholdninger har problemer med å behandle den gjelden de har. Statistikken omfatter ikke bare forbrukslån, men trolig er dette en viktig del av nettopp disse betalingsproblemene grunnet de høye rentene disse lånene ofte har. Økonomien i Norge har de seneste årene vært svak, noe som har gjort det langt enklere å få forbrukslån takket være et lavt rentenivå.

Renten på forbrukslån stiger sjeldent veldig mye i løpet av en låneperiode, slik at man kan ha en noenlunde forutsigbar nedbetaling på disse lånene. Derimot er det annerledes for boliglån, der renten over noen år kan forandre seg ganske mange prosentpoeng. Og med størrelsen på mange boliglån, så vil dette fort koste en del ekstra i måneden hvis man opplever rentestigning. Kanskje vil dette igjen føre til at man ikke får nok penger til å betale forbrukslånet – siden boliglånet må prioriteres hvis man fortsatt ønsker å ha tak over hodet. Derfor er det ekstremt viktig at man ikke pådrar seg for mye gjeld i verken den ene eller andre formen, slik at man faktisk har litt ekstra rom for renteøkninger eller andre faktorer som kan spille inn på økonomien din. Lån aldri mer enn du har behov for!

Hvordan oppnår jeg den laveste effektive rente på forbrukslånet?

Forbrukslån er allment forbundet med å være dyre og lite gunstige. Dette skyldes den skyhøye renten som ofte ligger rundt 20 prosent. Det er likevel mange scenarioer låntakere kan tenkes å benytte seg av forbrukslån. Dette kommer tydelig fram av statistiske data som viser at det lånes enorme summer. Dersom du først har tenkt deg å søke om forbrukslån bør du gjennomføre en liten forundersøkelse, da ulike tilbydere har veldig ulike lånebetingelser, blant annet renten på lånet. Renten på lånet er en prosentsats, som multiplisert med lånesummen forteller hvor mye du som låntaker må betale, i tillegg til summen du låner. Denne renten avhenger blant annet av tre faktorer:

  1. Fortjenesten utlåner vil ha for å låne penger til deg.
  2. Risikoen utlåner tar ved å låne deg penger.
  3. Styringsrenten

Effektiv vs. nominell rente

Det snakkes ofte om nominell og effektiv rente på lån. En vanlig mann i gaten vet ikke forskjellen på dette, men det bør han dersom han har tenkt å ta opp et forbrukslån.

Nominell rente kan forstås som selve grunnrenten på forbrukslånet. Den tar ikke hensyn til andre utgifter forbundet med lånet, altså gebyrer og lignende. Den nominelle renten vil derfor være lavere enn den effektive renten, og sier deg egentlig ikke hva du faktisk må betale.

Effektiv rente er renten som viser hva du faktisk betaler. Den har innbundet alle kostnader/gebyrer forbundet med forbrukslånet. Den effektive renten er altså rentesatsen som forteller hvor mye du i tillegg til tilbakebetaling av lånesummen må betale.

Hvordan oppnå lavest mulig effektiv rente?

I dagens marked er det en stor andel aktører som tilbyr forbrukslån. Gjennom noen kjappe søk på internett kan man finne artikler med rangering av utlånere basert på effektiv rente. Det er sjeldent slik at en aktør tilbyr lån med lavest effektiv rente for alle scenarioer. Når du søker om forbrukslån avhenger renten du får på lånet av diverse faktorer. For å nevne et par:

Størrelse på lånebeløpet – gebyrer vil utgjøre en større prosentandel på små lån, noe som vil gjøre den effektive renten stor sammenlignet med den nominelle.

Kredittverdighet – Noen aktører kan tilby lavere effektiv rente dersom du har god kredittverdighet. Du bør altså ettersøke det dersom kredittverdigheten din er god, men dersom du har dårlig kredittverdighet bør du søke etter utlånere som ikke tar hensyn til det.

Når disse faktorene er det tatt hensyn til, gjelder det å utforske markedet etter tilbydere med lavest mulig effektiv rente for nettopp deg. Nettbaserte søkemotorer kan gi deg mye informasjon om aktører på markedet med hva de kan tilby. Du kan også kontakte din bank for råd og informasjon.

Oversikt over aktører med hva de tilbyr

PS: Listen under ramser opp ulike tilbydere med effektiv rentesats fra en gitt prosent. Denne prosenten er det laveste de tilbyr og er altså best case scenario. De fleste som søker er ikke «den perfekte søker» og vil derfor bli tilbudt en noe høyere effektiv rente. Undersøk også https://www.billigeforbrukslån.no/

Lendo – En lånemegler som søker lån for deg via forskjellige banker med mål om å gi deg lavest rente på forbrukslånet. De kan tilby forbrukslån med en effektiv rente fra 7,60 prosent.

Bank Norwegian – Tilbyr forbrukslån opp til 400 000 kroner med en effektiv rente fra 9,59 prosent.

Opp Finans – Tilbyr forbrukslån med en rente fra 7,98 prosent.

Santander Consumer Bank – Tilbyr forbrukslån fra 8,60 prosent.

Komplett Bank – Tilbyr forbrukslån opp til 400 000 kroner med en effektiv rente fra 8,70 prosent.