Forbrukslånets plass i nordmenns hverdagsøkonomi

Vi nordmenn er nok ikke de eneste her i verden som er glade i å låne penger, men akkurat de seneste årene har forbrukslån fått en helt spesiell plass i nordmenns hverdagsøkonomi. Dette mener vi fordi at mengden (og totalgjelden) på norske forbrukslån øker for hvert eneste år, og man ser stadig forandringer i dette markedet for å svare på etterspørselen. Mange banker og investorer har tjent seg rike på nettopp forbrukslån, men hvordan ligger vi egentlig an per i dag med disse lånene?

Hvor mye skylder nordmenn i forbruksgjeld?

For det første, så blir nordmenns totale forbruksgjeld stadig større. I 2016 hadde den økt til nærmere 90 milliarder kroner, der det gjennomsnittlige forbrukslånet hadde en sum på rundt 140 000 kroner. Dette er en vekst i forhold til tidligere, men totalt sett utgjør forbruksgjeld kun 3 prosent av den totale husholdningsgjelden til nordmenn. Dette skyldes nok først og fremst at også boliglånene – og størrelsen på disse – har økt betraktelig de seneste årene, slik at forbruksgjelden ikke gjør det store utslaget rent prosentmessig.

Allikevel er Finanstilsynet bekymret, ettersom forbruksgjelden vokser både mye og kjapt. Regelverket rundt forbrukslån og annonsering for dette har ikke blitt særlig mye forandret de siste årene, og følgelig er det mange eksperter som mener at det må skje ting her for å redusere nordmenns forbruksgjeld.

Vil ha strengere regulering av forbrukslån

Blant annet krever kredittsjefen Endre Jo Reite at det skjer endringer i hvordan forbrukslån reguleres. Per i dag finnes det ikke noe gjeldsregister, som i praksis betyr at ingen banker har oversikt over hvor mye du nylig har tatt opp i forbrukslån. Dette kommer først når neste års selvangivelse er ferdig behandlet. Med andre ord kan du enkelt ta opp flere forbrukslån i ulike banker over en viss periode, uten at noen aner at du har gjort det. For en vanlig inntekt vil det være helt uproblematisk å ta opp lån på mellom én og to millioner kroner på bare noen timer, ved å søke om forbrukslån i flere norske banker.

Det er denne praksisen kredittsjefen – og trolig flere andre finanspersoner – ønsker å bli kvitt. Det betyr blant annet innstramminger i hvem som skal få forbrukslån, og at man må gjøre det vanskeligere å søke om slike lån. Det er også kommet forslag om reklameforbud for forbrukslån, og at bankene må spille med mer åpne kort opp mot kundene om hva risikoen ved å ta opp slike lån faktisk er. Siden tusenårsskiftet har nordmenns gjeld firedoblet seg, slik at det definitivt ikke er mangel på «beviser» for at det kanskje nå er på tide med noen forandringer. Selv om det først og fremst er folk sitt eget ansvar å ikke pådra seg for mye gjeld, så mener ekspertene også at bankene har et visst preventivt ansvar her opp mot kundene sine.

Stadig flere sliter med pengeproblemer

Samtidig som man leser om at den totale gjelden øker, så øker også andelen som sliter med pengeproblemer grunnet nettopp forbruksgjeld. Undersøkelser fra slutten av 2016 viser at omtrent syv prosent av norske husholdninger har problemer med å behandle den gjelden de har. Statistikken omfatter ikke bare forbrukslån, men trolig er dette en viktig del av nettopp disse betalingsproblemene grunnet de høye rentene disse lånene ofte har. Økonomien i Norge har de seneste årene vært svak, noe som har gjort det langt enklere å få forbrukslån takket være et lavt rentenivå.

Renten på forbrukslån stiger sjeldent veldig mye i løpet av en låneperiode, slik at man kan ha en noenlunde forutsigbar nedbetaling på disse lånene. Derimot er det annerledes for boliglån, der renten over noen år kan forandre seg ganske mange prosentpoeng. Og med størrelsen på mange boliglån, så vil dette fort koste en del ekstra i måneden hvis man opplever rentestigning. Kanskje vil dette igjen føre til at man ikke får nok penger til å betale forbrukslånet – siden boliglånet må prioriteres hvis man fortsatt ønsker å ha tak over hodet. Derfor er det ekstremt viktig at man ikke pådrar seg for mye gjeld i verken den ene eller andre formen, slik at man faktisk har litt ekstra rom for renteøkninger eller andre faktorer som kan spille inn på økonomien din. Lån aldri mer enn du har behov for!